Langsynthet (hyperopi) innebærer at synet blir uskarpt, og at øynene lett blir anstrengt når man holder på med ting på nært hold. Et langsynt øye er ofte kortere enn normalt, noe som skaper et uskarpt bilde på netthinnen.
Alle er normalt født langsynte, men etter hvert som øynene vokser, får de mer normalt syn. Hvis man er mer langsynt enn normalt, kan dette gi synsproblemer. Sterk langsynthet fanges som regel opp allerede under synsundersøkelsen på helsestasjonen, og det sendes da en henvisning til øyelege. Selv om det også gjøres en undersøkelse ved skolestart, kan man gå glipp av tilfeller av langsynthet, ettersom langsynte barn ofte kan kompensere for synsfeilen. Hvis det finnes langsynthet i familien, anbefales det å ta en synstest hos optiker med jevne mellomrom fra 8-årsalderen.
Langsynthet kan komme av flere faktorer. En av hovedårsakene er arvelighet.
Langsynthet påvirker barn på en litt annen måte enn nærsynthet, det kan være litt mer «snikende», ettersom barna ikke er klar over det selv.
Barn med langsynthet har ofte uklart syn på nært hold (for eksempel når de leser eller tegner), selv om de kan se godt på avstand. De kan unngå slike aktiviteter eller bli fort slitne, noe som kan tolkes som manglende interesse eller lærevansker. For å kompensere for langsyntheten må øynene jobbe ekstra hardt for å fokusere. Dette kan føre til hodepine, trette øyne og konsentrasjonsvansker. Ukorrigert langsynthet kan i verste fall føre til problemer med samsynet, det vil si hvordan øynene samarbeider.
Etter hvert som barnet vokser, vokser også øynene. Regelmessige synsundersøkelser gjør det lettere å oppdage endringer i barnets syn på et tidlig stadie, og gjør det mulig å gripe inn i tide med riktig korrigering eller behandling.